Hva er stivkrampe

Hva er stivkrampe ? Denne bakterien kan produsere en gift som gir et farlig sykdomsbilde. Infeksjonen oppstår som regel ved at et stort eller lite sår forurenses (kontamineres) med jord som inneholder denne bakterien. Det er spesielt toksinet som er sykdomsfremkallende.

På verdensbasis er stivkrampe et stort problem hos nyfødte, som ofte fører til dødsfall. Bakteriene finnes utbredt i naturen (øvre del av jordsmonnet) og kommer inn i kroppen gjennom forurensning av sår. Særlig stikk- og bittsår medfører risiko, fordi slike sår er vanskelige å rense. Stivkrampe skyldes giftstoffer produsert av bakterien Clostridium tetani. Bakterien utvikler giftstoffer (toksiner) som angriper nervesystemet hos mennesker og fører til kramper.

Tilstanden er en alvorlig tilstand som i ytterste konsekvens kan være dødelig. Bakterien lever der hvor det ikke er oksygen (anaerob), og den trives derfor godt i et sår med dødt kjøtt. Bakterien danner såkalte sporer, som er en dvaletilstand som bakterien kan anta hvis dens livsbetingelser på et tidspunkt blir. I Norge vaksineres alle barn mot stivkrampe , og man bør revaksineres hvert tiende år. I Norge er denne farlige tilstanden heldigvis sjelden - takket være vaksinasjonsprogrammet.

Tetanus ( stivkrampe ) er en akutt sykdom som skyldes et eksotoksin produsert av bakterien Clostridium tetani. Tetanusbakterien krever anaerobe eller tilnærmet anaerobe forhol og kan dermed vokse i områder med dårlig blodforsyning, f. Den er strengt anaerob, noe som betyr at den dør etter kort tid i kontakt med oksygen, altså finnes den kun i oksygenfrie omgivelser, slik som i dypt jordsmonn. Tegn på stivkrampe inkluderer stivhet i ledd og muskler, muskelkramper, problemer med å svelge, og arbeidskrevende å puste.

Store norske leksikon er et gratis og komplett oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Informasjonen på helsenorge. Det er ingen erstatning for undersøkelse eller behandling hos helsepersonell.

Dersom du er syk eller trenger medisinsk hjelp av andre grunner, bør du oppsøke fastlegen. I Norge er forekomsten av stivkrampe tilnærmet null, noe som i stor grad skyldes vaksinasjonsprogrammet. Stivkrampebakterien finnes først og fremst i jor sand og i avføringen til enkelte dyr.

Tiden fra man smittes til sygdommen bryder ud (inkubationstiden) er fra få dage til flere måneder, i gennemsnit dage. Kortere inkubationstid kan ses ved store forurenede sår. En slik reisevaksine mot difteri er også aktuelt ved utenlandsreiser til de fleste andre land. Ved vaksinering før reiser brukes den såkalte duovaksinen, som samtidig også er en vaksine mot stivkrampe. Dette kan gjøre svelging nesten umulig.

Det kan være ansiktsspasmer, også. Tetanus er forårsaket av en bakteriell infeksjon, forårsaket av bakterien Clostridium Datan. Toksin, utskilles av bakteriell aktivitet, negativt påvirker nervesystemet. Det pleier ikke være over et par tilfeller i året i Norge. Sykdommen er mer utbredt i varmere klimaområder.

Hvordan starter sykdommen? Risikoen er størst om man pådrar seg et sår forurenset med jord og ikke får renset opp i det nokså raskt. Det begynner med et forurenset sår. Personer med dype sår punktering er på spesielt høy risiko for stivkrampe , som er folk som er skadet i skitne miljøer.

En av de klassiske symptomene på stivkrampe er muskelspasmer, spesielt rundt ansikt og hals. Faktisk er tilstanden alternative navn, stivkrampe , viser til alvorlige muskelspasmer som noen pasienter opplever. Jeg har blitt klort mye oppgjennom, men det er av egne katter så har ikke bekymret meg. Jeg har ikke tatt stivkrampesprøyten på mange år, har ofte tenkt på det, men aldri kommet så langt.

Men nå har jeg klart å bli klort skikkelig av en innfanget løskatt, blødde ganske mye fra innsiden av hånden. Oppsøk lege, han vurderer om pasienten skal vaksineres mot stivkrampe , eventuelt vaksineres på nytt. På dette stadiet vil det ikke være symptomer på stivkrampe. De kommer normalt tidligst etter ca. Endelig er det viktig å sikre at den syke får tilstrekkelig ernæring, ofte ved å gi mat gjennom en sonde, som er plassert i tolvfingertarmen.

Vaksinasjon mot stivkrampe inngår i det dansken barnevaccinationsprogram , og denne vaksinasjonen dekker i minst år og muligens opp til år etter den siste dosen er gitt i 5-år alder. Barnet er derfor ikke sikret selv om det er vaksinert mot stivkrampe , sier Ivar Halvorsen. Dersom barnet tråkker på en spiker som ligger i jorden er risikoen til stedet for at de får denne bakterien under huden.